Etter makharij og sifat må resitatøren kjenne hver bokstav for seg: dens makhraj, dens viktigste egenskaper og feilene som oppstår når den uttales. Dette er imam Makkis metode i ar-Ri'ayah, der han ga hver bokstav et eget kapittel. Imam Ibn al-Jazari advarte i Muqaddimah mot bokstaver og ord der feil er vanlige.
Tabell over bokstavene med viktige advarsler
| Bokstav | Makhraj nr. | Hovedpunkt |
|---|---|---|
| ا | 1 | Følger bokstaven foran i tyngde eller letthet; aldri tung etter en lett bokstav. |
| ء | 2 | Uttales mykt, uten trykk; tydelig når stum; lettes bare der det er overlevert. |
| هـ | 2 | Den svakeste og mest skjulte bokstaven; gjør den tydelig i midten og på slutten, særlig gjentatt eller stum. |
| ع | 3 | Må ikke bli Hamzah; stum er den tydelig med Tawassut, ikke anspent. |
| ح | 3 | Må ikke bli lett Ha' eller Kha'; gjør den tydelig ved siden av 'Ayn eller Ha'. |
| غ | 4 | Tung uten overdrivelse; må ikke bli Qaf. |
| خ | 4 | Tung uten å overdrive den mot Qaf eller Ghayn. |
| ق | 5 | Shiddah, Jahr og Isti'la'; må ikke bli Kaf eller Ghayn; Qalqalah når stum. |
| ك | 6 | Dens Hams og Shiddah må være tydelige, særlig ved gjentakelse. |
| ج | 7 | Anspent og stemt; må ikke bli myk som Shin; Qalqalah når stum. |
| ش | 7 | Dens Tafashshi må være tydelig, særlig stum eller doblet. |
| ي | 7 | Fra tungens midte når den ikke er en Madd-bokstav; ikke doble en enkel Ya. |
| ض | 8 | Fra tungekanten med Istitalah (الاسْتِطَالَة); må ikke bli Dha' eller tung Dal. |
| ل | 9 | Lett, unntatt i Allahs navn etter fathah eller dammah; hold sukun fullstendig. |
| ن | 10 | Har en iboende Ghunnah, fullt vist når den er doblet, skjult eller sammensmeltet. |
| ر | 11 | Skjul rullingen, særlig doblet; den har regler for tyngde og letthet. |
| ط | 12 | Den sterkeste bokstaven; Qalqalah når stum; dens Itbaq blir værende ved sammensmelting med Ta. |
| د | 12 | Qalqalah når stum; aldri tung. |
| ت | 12 | Dens Hams må være tydelig; må ikke bli tung som Ta'. |
| ص | 13 | Itbaq, Isti'la' og Safir; må ikke bli Sin. |
| ز | 13 | Stemt med Safir; må ikke bli Sin. |
| س | 13 | Ustemt med Safir; må ikke bli Sad foran en tung bokstav. |
| ظ | 14 | Tungespissen ved tennene, med Itbaq; må ikke bli en tung Zay. |
| ذ | 14 | Må ikke bli Zay eller Dal. |
| ث | 14 | Må ikke bli Sin eller Ta. |
| ف | 15 | Lett og ustemt; ikke tung ved siden av en tung bokstav. |
| و | 16 | Med rundede lepper; en Madd-Waw forlenges, dobles ikke og smelter ikke sammen med en følgende Waw. |
| ب | 16 | Anspent og stemt; aldri tung; Qalqalah når stum. |
| م | 16 | Med lukkede lepper; lett foran en tung bokstav; Ghunnah vises når doblet. |
Å holde de lette bokstavene lette
Poeten befaler at alle bokstaver av Istifal (الاسْتِفَال) holdes lette, og nevner dem der feil er vanlige: Alif er aldri tung etter en lett bokstav; Hamzah i begynnelsen av ord; Lam ved siden av Allahs navn eller en tung bokstav; og Mim ved siden av en tung bokstav.
Ba, Jim og Qalqalah-bokstavene
Ba er lett; unngå å gjøre den tung i ord som ﴿وَبَرۡقٞوَبَرْقٌﵐ﴾ (Al-Baqarah 2:19) og ﴿وَبَٰطِلٞوَبٰطِلٌ﴾ (Al-A'raf 7:139), eller å svekke den i ﴿بِهِمۡبِهِمْ﴾ (Al-Baqarah 2:15). Behold Shiddah og Jahr i Ba og Jim, særlig doblet eller stum, slik at verken pust eller lyd strømmer med dem, som i disse eksemplene:
Deretter befaler han at Qalqalah (القَلْقَلَة) gjøres tydelig i bokstavene når de er stumme, og bemerker at den er tydeligere ved stopp. Detaljer står i kapittelet om Qalqalah.
Ha' og Sin
Gjør Ha' tydelig når den gjentas eller står ved siden av en nærliggende bokstav, som i ﴿حَصۡحَصَ ٱلۡحَقُّحَصْحَصَ الْحَقُّﵟ﴾ (Yusuf 12:51) og ﴿أَحَطتُاَحَطْتُّ﴾ (An-Naml 27:22). Unngå å gjøre Sin tung foran Ta' eller Qaf slik at den blir Sad, som i ﴿يَسۡطُونَيَسْطُوْنَ﴾ (Al-Hajj 22:72), ﴿يَسۡقُونَيَسْقُوْنَﵽ﴾ (Al-Qasas 28:23) og ﴿ٱلۡمُسۡتَقِيمَالْمُسْتَقِيْمَ﴾ (Al-Fatihah 1:6).
Sukun, Infitah og Shiddah
- Fullstendig sukun: i en stum Lam, Nun, Mim eller Ghayn foran en nærliggende bokstav; ikke legg til vokal og ikke smelt sammen, som i ﴿وَإِذۡ جَعَلۡنَاوَاِذْ جَعَلْنَا﴾ (Al-Baqarah 2:125), ﴿أَنۡعَمۡتَاَنْعَمْتَ﴾ (Al-Fatihah 1:7), ﴿ٱلۡمَغۡضُوبِالْمَغْضُوْبِ﴾ (Al-Fatihah 1:7) og ﴿ضَلَلۡنَاضَلَلْنَا﴾ (As-Sajdah 32:10).
- Ren Infitah: i Dhal og Sin, så ﴿مَحۡذُورٗامَحْذُوْرًا﴾ (Al-Isra 17:57) ikke forveksles med ﴿مَحۡظُورًامَحْظُوْرًا﴾ (Al-Isra 17:20), eller ﴿وَعَسَىٰٓوَعَسٰٓي﴾ (Al-Baqarah 2:216) med ﴿وَعَصَىٰٓوَعَصٰٓي﴾ (Taha 20:121).
- Behold Shiddah: i Kaf og Ta når de gjentas, som i ﴿بِشِرۡكِكُمۡۚبِشِرْكِكُمْﵧ﴾ (Fatir 35:14), ﴿تَتَوَفَّىٰهُمُتَتَوَفّٰىهُمُ﴾ (An-Nahl 16:28) og ﴿وَٱلۡفِتۡنَةُوَالْفِتْنَةُ﴾ (Al-Baqarah 2:191).
Dad og Dha'
Fordi Dad og Dha' låter mest like, samlet poeten hvert koranord med Dha'; alt annet skrives med Dad. Blant røttene er: الظَّعن، الظِّل، الظُّهر، العَظْم، الحفظ، اليَقَظة، الإنظار، اللفظ، الظاهر، لظى، الشُّواظ، الكَظْم، الظلم، الغِلظة، الظلام، الظُّفُر، الانتظار، الظمأ، الظن، الوعظ، ظلّ، المحظور، الفظ، النظر، الغيظ، الحظ.
Han unntok ord skrevet med Dad som låter likt: ﴿عِضِينَعِضِيْنَ﴾ (Al-Hijr 15:91), ﴿نَاضِرَةٌنَاضِرَةٌ﴾ (Al-Qiyamah 75:22), ﴿نَضۡرَةٗنَضْرَةً﴾ (Al-Insan 76:11), ﴿نَضۡرَةَنَضْرَةَ﴾ (Al-Mutaffifin 83:24), ﴿تَغِيضُتَغِيْضُ﴾ (Ar-Ra'd 13:8), ﴿وَغِيضَوَغِيْضَ﴾ (Hud 11:44) og ﴿يَحُضُّيَحُضُّ﴾ (Al-Haqqah 69:34). I ﴿بِضَنِينٖبِضَنِيْنٍ﴾ (At-Takwir 81:24) er lesemåtene forskjellige; Hafs leser det med Dad.
Når Dad møter Dha' eller en nærliggende bokstav, må begge gjøres tydelige så den ene ikke smelter inn i den andre: