Tajweedregler

Innhold

1. Innføring i vitenskapen tajweedSpråklig betyr tajweed å forbedre eller gjøre utmerket. Teknisk er det å uttale hver bokstav fra dens artikulasjonssted og gi den dens rett (حقّ) og dens…
2. Isti'adhah og BasmalahIsti'adhah er å si أعوذ بالله من الشيطان الرجيم før resitasjonen («Jeg søker tilflukt hos Allah mot den forbannede djevelen»). Denne formuleringen…
3. Makharij: artikulasjonsstederEn Makhraj er stedet der en bokstavs lyd stopper, noe som gir den sin egen identitet. For å finne den gjør man bokstaven stum eller doblet, setter en…
4. Sifat: bokstavenes egenskaperEn Sifah er måten en bokstav dannes på ved sin makhraj: om pusten strømmer eller holdes tilbake, om lyden strømmer eller holdes tilbake, om tungen heves…
5. Bokstavene én etter énEtter makharij og sifat må resitatøren kjenne hver bokstav for seg: dens makhraj, dens viktigste egenskaper og feilene som oppstår når den uttales. Dette…
6. Tafkhim og Tarqiq: tunge og lette bokstaverTafkhim betyr språklig å gjøre feit; teknisk er det en fylde som kommer inn i bokstavens lyd slik at munnen fylles av ekkoet. Tarqiq betyr å gjøre tynn…
7. Reglene for Ra'Ra' er en bokstav av Istifal, men den er tung i noen tilfeller og lett i andre. Mange lærde mener at grunntilstanden er tung, derfor forklares årsaken til…
8. Reglene for stum LamStum Lam i Koranen er av fem slag: Lam at-Ta'rif, verbets Lam, partikkelens Lam, imperativets Lam og substantivets Lam. Hver har en regel når den møter…
9. Reglene for Nun Sakinah og TanwinNun Sakinah er en Nun uten vokal som blir værende både ved sammenbinding og stopp; den forekommer i substantiver, verb og partikler, midt i eller på…
10. Izhar HalqiIzhar betyr å gjøre tydelig; teknisk er det å uttale den stumme Nun eller Tanwin fra dens makhraj, uten ekstra Ghunnah, når en strupebokstav følger. Dens…
11. IdghamIdgham betyr å føre inn; teknisk møter en stum bokstav en vokalisert slik at de blir én doblet bokstav av den andre typen. De seks bokstavene samles i…
12. IqlabIqlab betyr omdanning; teknisk er det å gjøre en stum Nun eller Tanwin om til en skjult Mim foran Ba, med Ghunnah. Den eneste bokstaven er Ba, innenfor…
13. Ikhfa' HaqiqiIkhfa' betyr å skjule; teknisk er det å uttale en stum Nun eller Tanwin i en tilstand mellom Izhar og Idgham, uten dobling, med Ghunnah i behold.…
14. Reglene for Mim SakinahMim Sakinah er en Mim uten vokal som blir værende både ved sammenbinding og stopp. Foran alfabetets bokstaver har den tre regler.
15. Doblet Nun og Mim, og nivåene av GhunnahGhunnah er en nasal lyd som er innebygd i Nun og Mim og kommer fra Khayshum, uten tungens medvirkning. Hvis nesen klemmes sammen, stopper den. Den er en…
16. Mithlayn, Mutajanisayn og MutaqaribaynNår to bokstaver møtes i skrift og uttale, har de fire navn ut fra forholdet deres i makhraj og egenskap:
17. QalqalahQalqalah betyr risting; teknisk er det et sprett i lyden når en stum bokstav uttales, slik at et sterkt ekko høres. De fem bokstavene samles i قُطْبُ…
18. Madd og Qasr: forlengelseMadd betyr økning; teknisk er det å forlenge lyden med en Madd-bokstav når den møter en Hamzah eller en sukun. Qasr betyr å holde tilbake; teknisk er det…
19. Madd Asli (Tabi'i)Det er den Madd uten hvilken bokstaven selv ikke finnes, og den trenger ingen årsak som Hamzah eller sukun. Den varer to slag, ved sammenbinding og stopp.…
20. Madd forårsaket av HamzahMadd Muttasil: en Hamzah følger Madd-bokstaven i samme ord. Den er obligatorisk; hos Hafs via ash-Shatibiyyah er lengden fire eller fem slag. Ved stopp på…
21. Madd forårsaket av sukunMadd Lazim: en opprinnelig sukun, til stede ved sammenbinding og stopp, følger Madd-bokstaven, som poeten sier: «den er Lazim hvis det etter en…
22. Ha' al-Kinayah: pronomen-Ha'Ha' al-Kinayah er den ekstra Ha' som viser til én fraværende mann, festet til substantiver, verb og partikler. Forlengelsen kalles Silah: en Ha' med…
23. Hamzat al-Wasl og Hamzat al-Qat'Hamzat al-Qat' uttales både i begynnelsen og ved sammenbinding; i mushafen bærer den et lite 'Ayn-hode (ء), som i. Hamzat al-Wasl er en ekstra Hamzah som…
24. Waqf og Ibtida': å stoppe og begynnePoeten sier: «etter å ha fullkommengjort bokstavene må man kjenne stopp- og startstedene.» Å vite hvor man stopper og begynner fullender tajweed, fordi…
25. Hvordan man stopper på ordsluttGrunnmåten å stoppe på et vokalisert ord er ren Sukun; man stopper aldri med full vokal. Rawm og Ishmam er også tillatt under sine vilkår. Måtene å stoppe…
26. Maqtu' og Mawsul: særskrevne og sammenskrevne ordEt Maqtu' -ord er skrevet i mushafen atskilt fra ordet etter; et Mawsul -ord er skrevet sammen med det. Dette er viktig for Waqf Ikhtibari (et stopp for å…
27. Den åpne Ta: feminine endelser skrevet med TaSubstantivers feminine endelse skrives normalt som Ta' Marbutah (ة) og uttales ved stopp som Ha'. På visse steder i mushafen skrives den som Ta' Maftuhah…
28. Medina-mushafens tegnDabt er tegnene som settes på bokstaver for å vise vokalene og reglene deres. I Medina-mushafen følger de presise konvensjoner, så den som forstår dem…
29. Særlige ord i Hafs' riwayahDette er en oppsummering av stedene med en særlig regel i riwayah fra Hafs 'an 'Asim via ash-Shatibiyyah, samlet i én tabell for enkel repetisjon. De…
30. Teksten til al-Muqaddimah al-JazariyyahHele diktet for memorering og repetisjon, etter den vanlige tellingen på 109 vers. Overskriftene hører ikke til diktet; de er lagt til for inndelingen.…
31. OrdlisteDe arabiske termene som brukes i boken, med latinsk stavemåte slik den brukes i denne utgaven, så utgavene kan sammenlignes.

All lovprisning tilhører Allah, som sendte ned Boken til Sin tjener og ikke la noen krokethet i den. Velsignelse og fred over den som ble befalt å resitere Koranen med avmålt resitasjon, over hans familie og følgesvenner, og over alle som har mottatt Allahs Bok fra dem med korrekt resitasjon frem til Dommens dag.

Dette er en omfattende bok om reglene for Tajweed (التَّجْوِيد). Målet er å samle hver regel i denne vitenskapen i en tydelig undervisningsrekkefølge: hvert emne åpner med teksten til imam Ibn al-Jazari, fulgt av en forklaring, fargede eksempler fra Koranen, advarsler mot vanlige feil og til slutt kildene.

Bokens metode

• Riwayah: boken følger riwayah fra Hafs 'an 'Asim (حَفْص عَنْ عَاصِم) via veien Ash-Shatibiyyah (الشَّاطِبِيَّة), den riwayah som Medina-mushafen og de fleste trykte koraneksemplarer er skrevet i. Der veien Tayyibat an-Nashr (طَيِّبَة النَّشْر) har et annet alternativ, nevnes det bare til informasjon.
• Kilder: bokens grunnlag er imam Ibn al-Jazaris verk: Al-Muqaddimah al-Jazariyyah (المُقَدِّمَة الجَزَرِيَّة), an-Nashr og at-Tamhid. Deretter kommer Makki ibn Abi Talibs ar-Ri'ayah for beskrivelsen av bokstavene og deres egenskaper, og al-Marsafis Hidayat al-Qari for detaljer, eksempler og undervisningsrekkefølge.

• Henvisninger: versene i Al-Muqaddimah al-Jazariyyah er nummerert etter den vanlige tellingen på 109 vers. For de andre bøkene oppgis stedet der emnet behandles i stedet for et sidetall, fordi utgavene er forskjellige.
• Meningsforskjeller: der de lærde er uenige, gjengis synspunktene kort, fulgt av det som praktiseres hos Hafs via ash-Shatibiyyah.

Kildene

Imam Ibn al-Jazari (751 til 833 e.H.)

Shams ad-Din Abu al-Khayr Muhammad ibn Muhammad ibn Muhammad ibn 'Ali ibn Yusuf al-Jazari fra Damaskus, en shafi'ittisk lærd, var sin tids fremste mester i resitasjon og den siste store autoriteten i vitenskapen om Qira'at. Han ble født i Damaskus i 751 e.H. og døde i Shiraz i 833 e.H. Blant hans verk på dette feltet er diktet kjent som Al-Muqaddimah al-Jazariyyah; at-Tamhid fi 'Ilm at-Tajwid, skrevet tidlig i hans lærde liv; an-Nashr fi al-Qira'at al-'Ashr, det mest omfattende og nøyest kontrollerte verket om de masseoverleverte lesemåtene; og versifiseringen av det, Tayyibat an-Nashr. Derfor er hans ord grunnlaget for denne boken.

Makki ibn Abi Talib al-Qaysi (355 til 437 e.H.)

Abu Muhammad Makki ibn Abi Talib Hammush al-Qaysi ble født i Kairouan i 355 e.H. og døde i Córdoba i 437 e.H.; han var en mester i Qira'at og i arabisk. Hans ar-Ri'ayah li-Tajwid al-Qira'ah wa Tahqiq Lafz at-Tilawah er en av de tidligste bøkene viet helt til tajweed. Den er den mest detaljerte i å beskrive bokstavene én etter én, forklare deres egenskaper og navn, og advare mot feilene resitatører gjør i hver bokstav.

Shaykh 'Abd al-Fattah al-Marsafi (d. 1409 e.H.)

Shaykh 'Abd al-Fattah ibn as-Sayyid 'Ajami al-Marsafi fra Egypt var en lærd i Qira'at i det fjortende århundre e.H. Hans Hidayat al-Qari ila Tajwid Kalam al-Bari er blant de mest fullstendige moderne bøkene om tajweed i Hafs' riwayah, kjent for sin undervisningsrekkefølge, sine mange eksempler og sin behandling av fine detaljer og spesielle ord.

Terminologi

Fagordene i denne vitenskapen beholdes i sin arabiske form på alle språkene i boken, fordi de er faste navn som en elev bør lære slik de er. I denne utgaven skrives hvert begrep med latinske bokstaver, med den arabiske formen i parentes første gang det nevnes i hvert kapittel, for eksempel Ghunnah (الغُنَّة). En ordliste finnes bakerst i boken.

Fargeguide

I koraneksemplene farges bare de bokstavene regelen gjelder; resten av ordet forblir svart. Hver farge har én fast betydning i hele boken:

Vedlegg 3: Kilder

• Ibn al-Jazari, Muhammad ibn Muhammad (d. 833 e.H.): al-Muqaddimah fi-ma 'ala Qari' al-Quran an Ya'lamah (al-Muqaddimah al-Jazariyyah). En tekstkritisk utgave er ved dr. Ayman Rushdi Suwayd.
• Ibn al-Jazari: an-Nashr fi al-Qira'at al-'Ashr, korrigert av shaykh 'Ali Muhammad ad-Dabba'; det finnes andre utgaver.
• Ibn al-Jazari: at-Tamhid fi 'Ilm at-Tajwid, utgitt av dr. Ghanim Qadduri al-Hamad.
• Makki ibn Abi Talib al-Qaysi (d. 437 e.H.): ar-Ri'ayah li-Tajwid al-Qira'ah wa Tahqiq Lafz at-Tilawah, utgitt av dr. Ahmad Hasan Farhat.
• 'Abd al-Fattah as-Sayyid 'Ajami al-Marsafi (d. 1409 e.H.): Hidayat al-Qari ila Tajwid Kalam al-Bari.
• Al-Qasim ibn Firruh ash-Shatibi (d. 590 e.H.): Hirz al-Amani wa Wajh at-Tahani (ash-Shatibiyyah).