Definisjoner
Tafkhim (التَّفْخِيم) betyr språklig å gjøre feit; teknisk er det en fylde som kommer inn i bokstavens lyd slik at munnen fylles av ekkoet. Tarqiq (التَّرْقِيق) betyr å gjøre tynn; teknisk er det en tynnhet i lyden slik at munnen ikke fylles av ekkoet.
Bokstavene etter tyngde
| Gruppe | Bokstaver | Regel |
|---|---|---|
| Bokstaver av Isti'la' | خُصَّ ضَغْطٍ قِظْ | Alltid tunge; tyngst er Itbaq-bokstavene: Sad, Dad, Ta', Dha' |
| Bokstaver av Istifal | Alle de øvrige | Alltid lette, unntatt tre |
| Noen ganger tunge, noen ganger lette | الألف، واللام من اسم الله، والراء | Avhengig av situasjonen, som forklart nedenfor |
På samme måte følger Ghunnah (الغُنَّة) i Ikhfa' (الإِخْفَاء) bokstaven etter: tung foran bokstaver av Isti'la', som i ﴿مِن قَبۡلُۖمِنْ قَبْلُ﴾ (Al-Baqarah 2:25), og lett foran de andre, som i ﴿مِن كُلِّمِنْ كُلِّ﴾ (Al-Baqarah 2:164).
Tyngdenivåer
Tunge bokstaver er ikke alle like tunge. Etter bokstaven selv er Itbaq-bokstavene tyngre enn de øvrige bokstavene av Isti'la', som poeten sier: «og fremhev Itbaq som sterkere, som i qala og al-'asa.» Etter vokalen ga en gruppe senere lærde fem nivåer, mens andre ga tre (fathah, så dammah, så kasrah) og knyttet den stumme bokstaven til vokalen foran. Selv det laveste nivået er fortsatt tungt, ikke lett.
Disse fem gradene følger synet til noen senere lærde.
Alif
Alif er i seg selv verken tung eller lett; den følger bokstaven foran: tung etter en tung bokstav, som i ﴿قَالَقَالَ﴾ (Al-Baqarah 2:30) og ﴿ٱلضَّآلِّينَالضَّآلِّيْنَ﴾ (Al-Fatihah 1:7), og lett etter en lett, som i ﴿وَكُنتُمۡ أَمۡوَٰتٗاوَكُنْتُمْ اَمْوَاتًا﴾ (Al-Baqarah 2:28). Poeten advarer mot å gjøre den tung etter en lett bokstav: «pass deg for å gjøre Alif tung.»
Lam i Allahs navn
Lam Lafz al-Jalalah (لَام لَفْظ الجَلَالَة) er tung etter fathah eller dammah, og også når man begynner med den, fordi Hamzat al-Wasl da har fathah. Den er lett etter kasrah, opprinnelig eller midlertidig, i samme ord eller i ordet foran. اللّٰهم følger samme regel.