Det er den Madd uten hvilken bokstaven selv ikke finnes, og den trenger ingen årsak som Hamzah eller sukun. Den varer to slag, ved sammenbinding og stopp. Til den hører:
- Madd al-'Iwad (مَدّ العِوَض): å stoppe på en Tanwin med fathah ved å gjøre den til Alif, som når man stopper på ﴿عَلِيمًا حَكِيمٗاعَلِيْمًا حَكِيْمًا﴾ (An-Nisa 4:17).
- Silah Sughra (الصِّلَة الصُّغْرَى): å forlenge pronomen-Ha' mellom to vokaliserte bokstaver uten etterfølgende Hamzah, som i ﴿إِنَّهُۥ هُوَاِنَّهٗ هُوَ﴾ (Al-Isra 17:1). Detaljer står i kapittelet om Ha' al-Kinayah.
- Madd at-Tamkin (مَدّ التَّمْكِين): en Madd-Ya etter en doblet Ya med kasrah, som i ﴿حُيِّيتُمحُيِّيْتُمْ﴾ (An-Nisa 4:86).
- Suraenes åpningsbokstaver samlet i حيٌّ طَهُرَ, som forklart nedenfor.