Online Quran
NorskNO

Tajweedregler

Makharij: artikulasjonssteder

Samlet og redigert av: Syed Abdul Salam

Faglig gjennomgang av originalteksten: Dr. Uzma, Imam Syed Siraj Munir

Denne oversettelsen bygger på den gjennomgåtte arabiske, urdu og engelske teksten.

Oppdatert:

Koranskrift:
Fargeguide

I koraneksemplene farges bare de bokstavene regelen gjelder; resten av ordet forblir svart. Hver farge har én fast betydning i hele boken:

Ghunnah: Ikhfa', Iqlab, Idgham bi-Ghunnah, doblet Nun og Mim
Izhar: Halqi, Shafawi, Qamari
En bokstav som skrives, men ikke uttales, eller som er helt sammensmeltet uten Ghunnah
Qalqalah
Madd på to slag: Tabi'i, Badal, Silah Sughra, 'Iwad
Madd på fire eller fem slag: Muttasil, Munfasil, Silah Kubra
Madd Lazim på seks slag
Madd på 2, 4 eller 6 slag: 'Arid li-s-Sukun og Lin ved stopp
Tafkhim (tung)
Tarqiq (lett)
Bokstaven som studeres i eksemplet
Spesialtilfeller: Sakt, Imalah, Tashil, Ishmam
Fra al-Muqaddimah al-Jazariyyah
٩مَخَارِجُ الْحُرُوفِ سَبْعَةَ عَشَرْعَلَى الَّذِي يَخْتَارُهُ مَنِ اخْتَبَرْ
١٠فَأَلِفُ الْجَوْفِ وَأُخْتَاهَا وَهِيحُرُوفُ مَدٍّ لِلْهَوَاءِ تَنْتَهِي
١١ثُمَّ لِأَقْصَى الْحَلْقِ هَمْزٌ هَاءُثُمَّ لِوَسْطِهِ فَعَيْنٌ حَاءُ
١٢أَدْنَاهُ غَيْنٌ خَاؤُهَا وَالْقَافُأَقْصَى اللِّسَانِ فَوْقُ ثُمَّ الْكَافُ
١٣أَسْفَلُ وَالْوَسْطُ فَجِيمُ الشِّينُ يَاوَالضَّادُ مِنْ حَافَتِهِ إِذْ وَلِيَا
١٤الَاضْرَاسَ مِنْ أَيْسَرَ أَوْ يُمْنَاهَاوَاللَّامُ أَدْنَاهَا لِمُنْتَهَاهَا
١٥وَالنُّونُ مِنْ طَرَفِهِ تَحْتُ اجْعَلُواوَالرَّا يُدَانِيهِ لِظَهْرٍ أَدْخَلُ
١٦وَالطَّاءُ وَالدَّالُ وَتَا مِنْهُ وَمِنْعُلْيَا الثَّنَايَا وَالصَّفِيرُ مُسْتَكِنْ
١٧مِنْهُ وَمِنْ فَوْقِ الثَّنَايَا السُّفْلَىوَالظَّاءُ وَالذَّالُ وَثَا لِلْعُلْيَا
١٨مِنْ طَرَفَيْهِمَا وَمِنْ بَطْنِ الشَّفَهْفَالْفَا مَعَ اطْرَافِ الثَّنَايَا الْمُشْرِفَهْ
١٩لِلشَّفَتَيْنِ الْوَاوُ بَاءٌ مِيمُوَغُنَّةٌ مَخْرَجُهَا الْخَيْشُومُ

Hva en makhraj er og hvordan man finner den

En Makhraj (المَخْرَج) er stedet der en bokstavs lyd stopper, noe som gir den sin egen identitet. For å finne den gjør man bokstaven stum eller doblet, setter en vokalisert hamzah foran den og uttaler den; legg så merke til hvor lyden stopper: det er dens makhraj, som i أَبْ، أَتْ، أَقْ.

En makhraj er enten bestemt (muhaqqaq), hvilende på en bestemt del av svelget, tungen eller leppene, som for de fleste bokstaver; eller anslått (muqaddar), uten bestemt del, som er makhraj for Huruf al-Madd (حُرُوف المَدّ), siden de først slutter når pusten slutter, som imamen sier: «Madd-bokstaver som ender med luften.»

Antallet makharij

Synet som Ibn al-Jazari og de fleste lærde valgte, er at det finnes sytten makharij; dette er al-Khalil ibn Ahmads syn. Sibawayh og hans etterfølgere, som ash-Shatibi, regnet seksten, ved å utelate Jawf (الجَوْف) og fordele bokstavene på svelget, tungens midte og leppene. Al-Farra' regnet fjorten og ga Lam, Nun og Ra' én felles makhraj. Alle faller innenfor fem generelle områder: Jawf, Halq (الحَلْق), Lisan (اللِّسَان), Shafatan (الشَّفَتَان) og Khayshum (الخَيْشُوم).

Kilder: Ibn al-Jazari, al-Muqaddimah al-Jazariyyah, vers 9 til 19; Ibn al-Jazari, an-Nashr fi al-Qira'at al-'Ashr: باب مخارج الحروف; Makki ibn Abi Talib, ar-Ri'ayah li-Tajwid al-Qira'ah: باب مخارج الحروف; Al-Marsafi, Hidayat al-Qari ila Tajwid Kalam al-Bari: مخارج الحروف.

De sytten makharij

1234567817910111213141516
Figur 1: et omtrentlig sideriss av munnen, svelget og nesen. Tallene er artikulasjonsstedenes nummer i tabellen.
#OmrådeNøyaktig stedBokstaver
1JawfDet tomme rommet inne i svelget og munnenا و ي (المدية)
2HalqSvelgets dypeste del, nærmest brystetء هـ
3HalqSvelgets midteع ح
4HalqSvelgets fremre del, ved munnenغ خ
5LisanTungens bakre del med den bløte ganen overق
6LisanTungens bakre del, litt foran Qaf, mot ganenك
7LisanTungens midte med den harde ganen overج ش ي
8LisanÉn eller begge tungekantene mot de øvre jekslene; venstre side er lettere og vanligereض
9LisanDen fremre delen av begge kantene frem til spissen, mot tannkjøttet ved de øvre tenneneل
10LisanTungespissen mot tannkjøttet ved de øvre fortennene, litt under Lamن
11LisanSpissen med litt av tungens overside, mot det øvre tannkjøttet, litt lenger inn enn Nunر
12LisanTungespissen mot røttene på de øvre fortenneneط د ت
13LisanTungespissen like over de nedre fortennene, med en liten åpningص ز س
14LisanTungespissen mot kantene på de øvre fortenneneظ ذ ث
15ShafatanInnsiden av underleppen mot kantene på de øvre fortenneneف
16ShafatanBegge leppene: lukket for Ba og Mim, rundet og åpne for Wawو ب م
17KhayshumNesens indre bakre delالغنة
Eksempler fra al-Fatihah
مَٰلِكِمٰلِكِ
Al-Fatihah 1:4
Alif, fra Jawf (1)
ٱلۡحَمۡدُاَلْحَمْدُ
Al-Fatihah 1:2
Ha' fra svelgets midte (3)
غَيۡرِ ٱلۡمَغۡضُوبِغَيْرِ الْمَغْضُوْبِ
Al-Fatihah 1:7
Ghayn fra svelgets fremre del (4); Dad fra tungekanten (8)
ٱلصِّرَٰطَ ٱلۡمُسۡتَقِيمَالصِّرَاطَ الْمُسْتَقِيْمَ
Al-Fatihah 1:6
Sad fra spissen (13); Qaf fra bakre del (5)
نَعۡبُدُ وَإِيَّاكَ نَسۡتَعِينُنَعْبُدُ وَاِيَّاكَ نَسْتَعِيْنُ
Al-Fatihah 1:5
'Ayn fra svelgets midte (3); Madd-Ya fra Jawf (1)
ٱلَّذِينَ أَنۡعَمۡتَالَّذِيْنَ اَنْعَمْتَ
Al-Fatihah 1:7
Dhal fra tannkantene (14); Ta fra røttene deres (12)

Tennene og tungens deler

Eleven trenger navnene på tennene og tungens deler, fordi makharij beskrives med dem. Det er vanligvis trettito tenner: i hver kjeve to midtre fortenner, to laterale fortenner, to hjørnetenner, to premolarer, seks jeksler og to visdomstenner.

12344
Thanaya (4): midtre fortenner
Ruba'iyyat (4): laterale fortenner
Anyab (4): hjørnetenner
Dawahik (4): første premolarer
Tawahin (12): jeksler
Nawajidh (4): visdomstenner
1Tungespissen: Nun, Ra'; Ta', Dal, Ta; Sad, Zay, Sin; Dha', Dhal, Tha
2Tungens midte: Jim, Shin og Ya som ikke er en Madd-bokstav
3Tungens bakre del: Qaf, deretter Kaf
4Tungens to kanter: Dad mot de øvre jekslene, og Lam fra den fremre delen av dem
Figur 2: de øvre tennene og tungen sett ovenfra. Tallene i parentes teller tennene i begge kjever.

Å være oppmerksom på

  • Dad og Dha': bokstavene som lettest forveksles. Dad kommer fra tungekanten mot de øvre jekslene, med Istitalah (الاسْتِطَالَة); Dha' kommer fra tungespissen mot kantene på de øvre fortennene. Dad må ikke uttales som Dha' eller som en tung Dal.
  • Hamzah og Ha': de kommer fra det fjerneste punktet, så pass på å uttale dem fullt ut, særlig en stum Ha' og en Ha' på slutten av et ord.
  • 'Ayn og Ha': pass på at du ikke gjør 'Ayn til Hamzah eller Ha' til en lett Ha', slik mange ikke-arabere gjør.
  • Tha, Dhal og Dha': tungespissen må komme litt ut for å berøre kantene på fortennene; de må ikke uttales som Sin eller Zay.
Merknad
En Alif står alltid etter fathah, en Madd-Waw etter dammah og en Madd-Ya etter kasrah. Når Waw eller Ya er stum etter fathah, er det en bokstav av Lin (اللِّين) og kommer ikke fra Jawf: Waw kommer fra leppene og Ya fra tungens midte.
Kilder: Ibn al-Jazari, an-Nashr fi al-Qira'at al-'Ashr: باب مخارج الحروف; Makki ibn Abi Talib, ar-Ri'ayah li-Tajwid al-Qira'ah: باب مخارج الحروف وذكر الأسنان; Al-Marsafi, Hidayat al-Qari ila Tajwid Kalam al-Bari: مخارج الحروف وأسماء الأسنان.