Hva en makhraj er og hvordan man finner den
En Makhraj (المَخْرَج) er stedet der en bokstavs lyd stopper, noe som gir den sin egen identitet. For å finne den gjør man bokstaven stum eller doblet, setter en vokalisert hamzah foran den og uttaler den; legg så merke til hvor lyden stopper: det er dens makhraj, som i أَبْ، أَتْ، أَقْ.
En makhraj er enten bestemt (muhaqqaq), hvilende på en bestemt del av svelget, tungen eller leppene, som for de fleste bokstaver; eller anslått (muqaddar), uten bestemt del, som er makhraj for Huruf al-Madd (حُرُوف المَدّ), siden de først slutter når pusten slutter, som imamen sier: «Madd-bokstaver som ender med luften.»
Antallet makharij
Synet som Ibn al-Jazari og de fleste lærde valgte, er at det finnes sytten makharij; dette er al-Khalil ibn Ahmads syn. Sibawayh og hans etterfølgere, som ash-Shatibi, regnet seksten, ved å utelate Jawf (الجَوْف) og fordele bokstavene på svelget, tungens midte og leppene. Al-Farra' regnet fjorten og ga Lam, Nun og Ra' én felles makhraj. Alle faller innenfor fem generelle områder: Jawf, Halq (الحَلْق), Lisan (اللِّسَان), Shafatan (الشَّفَتَان) og Khayshum (الخَيْشُوم).
De sytten makharij
| # | Område | Nøyaktig sted | Bokstaver |
|---|---|---|---|
| 1 | Jawf | Det tomme rommet inne i svelget og munnen | ا و ي (المدية) |
| 2 | Halq | Svelgets dypeste del, nærmest brystet | ء هـ |
| 3 | Halq | Svelgets midte | ع ح |
| 4 | Halq | Svelgets fremre del, ved munnen | غ خ |
| 5 | Lisan | Tungens bakre del med den bløte ganen over | ق |
| 6 | Lisan | Tungens bakre del, litt foran Qaf, mot ganen | ك |
| 7 | Lisan | Tungens midte med den harde ganen over | ج ش ي |
| 8 | Lisan | Én eller begge tungekantene mot de øvre jekslene; venstre side er lettere og vanligere | ض |
| 9 | Lisan | Den fremre delen av begge kantene frem til spissen, mot tannkjøttet ved de øvre tennene | ل |
| 10 | Lisan | Tungespissen mot tannkjøttet ved de øvre fortennene, litt under Lam | ن |
| 11 | Lisan | Spissen med litt av tungens overside, mot det øvre tannkjøttet, litt lenger inn enn Nun | ر |
| 12 | Lisan | Tungespissen mot røttene på de øvre fortennene | ط د ت |
| 13 | Lisan | Tungespissen like over de nedre fortennene, med en liten åpning | ص ز س |
| 14 | Lisan | Tungespissen mot kantene på de øvre fortennene | ظ ذ ث |
| 15 | Shafatan | Innsiden av underleppen mot kantene på de øvre fortennene | ف |
| 16 | Shafatan | Begge leppene: lukket for Ba og Mim, rundet og åpne for Waw | و ب م |
| 17 | Khayshum | Nesens indre bakre del | الغنة |
Tennene og tungens deler
Eleven trenger navnene på tennene og tungens deler, fordi makharij beskrives med dem. Det er vanligvis trettito tenner: i hver kjeve to midtre fortenner, to laterale fortenner, to hjørnetenner, to premolarer, seks jeksler og to visdomstenner.
Å være oppmerksom på
- Dad og Dha': bokstavene som lettest forveksles. Dad kommer fra tungekanten mot de øvre jekslene, med Istitalah (الاسْتِطَالَة); Dha' kommer fra tungespissen mot kantene på de øvre fortennene. Dad må ikke uttales som Dha' eller som en tung Dal.
- Hamzah og Ha': de kommer fra det fjerneste punktet, så pass på å uttale dem fullt ut, særlig en stum Ha' og en Ha' på slutten av et ord.
- 'Ayn og Ha': pass på at du ikke gjør 'Ayn til Hamzah eller Ha' til en lett Ha', slik mange ikke-arabere gjør.
- Tha, Dhal og Dha': tungespissen må komme litt ut for å berøre kantene på fortennene; de må ikke uttales som Sin eller Zay.