Definisjoner
Hamzat al-Qat' (هَمْزَة القَطْع) uttales både i begynnelsen og ved sammenbinding; i mushafen bærer den et lite 'Ayn-hode (ء), som i ﴿أَنۡعَمۡتَ﴾ (Al-Fatihah 1:7). Hamzat al-Wasl (هَمْزَة الوَصْل) er en ekstra Hamzah som gjør det mulig å begynne med en stum bokstav; den uttales i begynnelsen og faller bort ved sammenbinding; tegnet i mushafen er et lite Sad-hode over Alif (ٱ).
Hamzat al-Qat' uttales både i begynnelsen og ved sammenbinding; i den indo-pakistanske mushafen er det en Alif med sin vokal, som i ﴿اَنْعَمْتَ﴾ (Al-Fatihah 1:7). Hamzat al-Wasl er en ekstra Hamzah som gjør det mulig å begynne med en stum bokstav; den uttales i begynnelsen og faller bort ved sammenbinding; i denne mushafen er det en bar Alif uten vokal og uten tegn.
Hvor den forekommer og vokalen i begynnelsen
| Hvor | Vokal i begynnelsen | Eksempler |
|---|---|---|
| Artikkelen | Alltid fathah | ﴿ٱلۡحَمۡدُاَلْحَمْدُ﴾ (Al-Fatihah 1:2) |
| Verb: imperativ av treradikale verb; fortid, imperativ og verbalsubstantiv av verb med fem og seks bokstaver | Dammah hvis verbets tredje bokstav har en opprinnelig dammah; kasrah hvis den har kasrah eller fathah | ﴿ٱدۡخُلُواْادْخُلُوْا﴾ (Al-Baqarah 2:58) ﴿ٱضۡرِباضْرِبْ﴾ (Al-Baqarah 2:60) ﴿ٱذۡهَبۡاِذْهَبْ﴾ (Taha 20:24) ﴿وَٱسۡتَغۡفِرۡهُۚوَاسْتَغْفِرْهُﵫ﴾ (An-Nasr 110:3) |
| Ti overleverte substantiver og verbalsubstantiver av verb med fem og seks bokstaver | Kasrah | ﴿ٱبۡنُ مَرۡيَمَابْنُ مَرْيَمَ﴾ (An-Nisa 4:171) ﴿ٱبۡنَتَ عِمۡرَٰنَابْنَتَ عِمْرٰنَ﴾ (At-Tahrim 66:12) ﴿ٱمۡرُؤٌاْامْرُؤٌا﴾ (An-Nisa 4:176) ﴿ٱثۡنَانِاثْنٰنِ﴾ (Al-Ma'idah 5:106) ﴿ٱسۡمَاسْمَ﴾ (Al-A'la 87:1) |
Substantivene poeten nevner er: ابن، ابنة، امرؤ، اثنان، امرأة، اسم، اثنتان. Verb der den tredje bokstaven har en midlertidig dammah er unntatt og begynner med kasrah, som ﴿ٱمۡشُواْامْشُوْا﴾ (Sad 38:6), ﴿ٱقۡضُوٓاْاقْضُوْٓا﴾ (Yunus 10:71), ﴿ٱئۡتُواْائْتُوْا﴾ (Taha 20:64) og ﴿ٱبۡنُواْابْنُوْا﴾ (Al-Kahf 18:21), fordi den tredje bokstavens opprinnelige vokal er en kasrah.
To stumme bokstaver møtes
Står en Madd-bokstav foran en Hamzat al-Wasl, faller den bort i uttalen ved sammenbinding, men blir stående i skrift, som i ﴿وَقَالُواْ ٱتَّخَذَوَقَالُوا اتَّخَذَ﴾ (Al-Baqarah 2:116) og ﴿فِي ٱلۡأَرۡضِفِي الْاَرْضِﶈ﴾ (Al-Baqarah 2:11). Står en stum konsonant eller Tanwin foran, får den vanligvis kasrah, som i ﴿نُوحٌ ٱبۡنَهُۥنُوْحُ اِۨبْنَهٗ﴾ (Hud 11:42); flertalls-Mim får dammah, som forklart tidligere.